Journalistisk flaks, tragedien i det normale og grundige intervjuer dannet bakteppet da folkene bak Podcast-suksessen Uløst holdt foredrag på SKUP.
– Et viktig veivalg man må ta er om man skal velge side. Vi valgte å ikke velge side, sier Cathinka Rodnan til Skup-deltakerne. Gjengen bak Uløst valgte å ikke ta side i sin fremstilling av den 20 år gamle saken om drapet på Birgitte Tengs på Karmøy i 1995.
– Folket ville at vi skulle spekulere, skyter VG-journalist Tor-Erling Thømt Ruud inn.
Mange av de andre true crime-sakene nå, både Serial og Making a murderer tar en tydeligere side i sine fremstillinger av de uløste krimsakene de presenterer.
– Vi måtte finne noe nye ting, finnes det noe nytt stoff der? Ruud forklarer hvordan de begynte å nøste i saken fra over to tiår siden.
I den fjerde episoden som handlet om tilståelsen måtte det litt knep til for å få avhørsdokumentene tilpasset radioformatet.
– Vi fikk tilgang til 18 minikasetter med lyd fra rettssalen. Vi hadde ikke noen diktafon som kunne spille av kasettene ble lydkvaliteten ganske dårlig, men det er i hvert fall dokumentasjon fra rettsalen.
Første gang kvælt har blitt sagt på radioen
– Vi ville ha en fortellerstemme som snakket som vanlige folk, sier Rodnan og legger til at en trenger ikke ta på seg en ekstra seriøs stemme for å få et seriøst preg på debatten. For å få frem det vanlige i situasjonen lot de opptakeren være på også før de begynte å snakke med intervjuobjektet. I et av klippene kan man høre samtalen med Birgittes far før de begynner og stille spørsmål. Denne fortellermetoden var det Sindre Leganger som hovedsakelig stod for da hans featuremetode ble systematisk brukt for å skape bilder for publikum.
Når hovedpersonen ikke er med
– Vi trodde en stund at vi ville få fetteren til Birgitte Tengs (som ble dømt frikjent i saken, red.anm) til å stille opp, men skjønte etterhvert at det ikke ville skje, sier Rodnan.
Fetteren vil ikke bli gjenkjent, han vil være anonym og ser ikke på historien som hans. På spørsmål fra salen under konferansen ble Ruud og Rondan utfordret på det etiske ved å kalle fetteren hovedpersonen når han er dømt frikjent. Hovedpersonen er den ukjente skyldige i mordet på Tengs.
– Han er viktig for saken, men det var aldri vår intensjon å få han dømt på nytt, sier Ruud og legger til at selv om fetteren ikke er den skyldige hovedpersonen i saken så er han interessant da han både har vært varetektsfengslet, siktet og møtt opp i rettssalen for å bedyre sin uskyld.
Selv om Ruud og Rodnan ikke fikk med fetteren på podcasten var de ikke helt uten journalistisk flaks.
– Det var utrolig fint at faren til Birgitte ville stille opp, sier Ruud. I utgangspunktet ville ikke Torger Tengs stille til noen intervjuer, men etter at Bjørn Olav Jahrs bok kom ut høsten 2015 ble det mye fokus i media på den gamle saken. Tor-Erling Thømt Ruud ringte da til Torger Tengs og spurte om noen hadde spurt han hva han syns om dette. Flaks skulle ha det til at Ruud kom andre journalister i forkjøpet og Birgittes far valgte å stille til intervju.
Journalistiske ambisjoner og finansiering
– Vi klarte å fortelle en kjent historie på en ukjent måte, og fikk frem de kritikkverdige forholdene, sier Rodnan. Oppklaring er en drøm for serien og journalistikken, men noe av det viktigste er å vise hvorfor det ikke er en oppklaring, legger hun til.
Til Siste Skup kunne de begge avsløre at det jobbes med en ny sesong, det eneste som mangler nå er finansiering.
– Det er dyrt å lage en slik podcast sier Ruud til redaksjonen og legger til at det koster å lage god gravejournalistikk på radio.
Cold-case gruppen til Kripos skal gjenoppta Birgitte Tengs saken nå.
