Av JOAR VATLESTAD
Lørdag morgen var «Innsyn for dummies» en av de første sesjonene på Skup-programmet, men er det så viktig å be om innsyn i alle mulige dokumenter? Ja, er det klare svaret fra Kristine Foss, juridisk rådgiver i presseforbundet, og Tarjei Leer-Salvesen, journalist i Fædrelandsvennen.
– Jeg synes det er helt avgjørende at vi gjør denne jobben. I tillegg til å få nye, gode saker, som vi ikke alltid får fra muntlige kilder, så kan vi kvalitetssikre informasjon. Man blir mer uavhengig, får mer kunnskap, og gjør en bedre jobb, rett og slett, og det er viktig for tilliten til media, sier Leer-Salvesen etter sesjonen.
Foss sier forvaltningen blir stadig mer profesjonalisert, med en kommunikasjonsavdeling som styrer informasjonen som skal ut. Derfor mener hun innsynsjobben er veldig viktig, og at den stadig blir viktigere.
– Man kan ha en del kilder som ikke er troverdige, og dette er en måte å å få tak i originaldokumenter på. Det er kjempeviktig for tilliten til pressen og journalister, sier Foss.
Utvidet begrunnelse
Etter sesjonen utfordret vi dem til å komme med sine tre beste tips. Først ut er Foss:
1. Man skal ikke gi seg. Gå noen runder og bruk alltid klageretten.
2. Vær systematisk. Få en rutine på hvordan man følger opp ulike innsynsbegjæringer.
3. Vær Kreativ. Tenk på saker du selv mener er interessante. Da er det nok flere som tenker det samme. Det finnes mye informasjon i forvaltningen som er nyttig og viktig for folk.
Om det kommer et avslag i retur på innsynsbegjæringen, er det lurt å be om en utvidet begrunnelse. Det har Foss god erfaring med.
– Man er alltid pliktig til å gjøre en avveining av behovet for åpenhet og behovet for å holde ting tilbake. Om man blir tvunget til å skrive ned argumentasjonen, så innser man kanskje at grunnlaget ikke er så godt for å holde dokumenter tilbake. I tillegg gir begrunnelsene gode argument for å klage, sier Foss.
Innsyn kan gi gode saker, men også danne grunnlag for større graveprosjekter.
Be om innsyn likevel
Så hva er lurt å gjøre om man skal gå forvaltningen nærmere i sømmene gjennom postlistene? Her er Leer-Salvesen sine tre råd om man skal følge en postliste over tid:
1. Man bør lese listen mye i starten for å få et inntrykk av hva som foregår.
2. Så bør man komme i gang med å bestille noen interessante dokumenter.
3. Så bør man ringe til arkivet og snakke med dem. Da får du hjelp og vil skjønne at det er hjelp å få.
Om dokumenter er unntatt offentlighet, så er det ingenting i veien med å be om innsyn likevel.
– Vi har en rett til å be om hva vi vil, uansett hva de skriver. Jeg har selv opplevd at man kan få innsyn selv om det er unntatt offentlighet, også uten at jeg har klaget, sier Leer-Salvesen til SKUP.no.
Hjelp å få
For å komme i gang kan nettsiden til Leer-Salvesen være et utgangspunkt. Om du vil lære mer om innsyn og hvordan man kan klage, kan du gå til Norsk Presseforbunds sider om offentlighet.
Om du trenger ekstra assistanse, kan Foss og Leer-Salvesen også bidra.
– Jeg prøver å hjelpe de jeg kan, og blir det for vanskelig så henviser jeg dem til Kristine, for hun kan jussen bedre enn meg, sier Leer-Salvesen.
