Av JOAR VATLESTAD
Markus Tobiassen jobbet som sommervikar i DN i 2014 og ble hentet inn igjen som vikar på høsten. Noen måneder senere kom det en pressemelding om at artisten Jay-Z hadde lagt inn et bud på det norske strømmeselskapet Wimp.
Det skulle bli starten på et stort graveprosjekt, som i februar fikk Impala-prisen for avsløringene om strømmetjenesten Tidal. Fredag under SKUP forteller journalistene hvordan de jobbet med saken.
-Det første året var det et ordinært nyhetsløp, som stort sett handlet om konkurransen med Spotify og Apple og arbeidsplassene i Norge. Etter hvert dukket det opp saker om sjefer som forsvant ut av selskapet, sier Tobiassen.
Et år senere trykket DN saken om at Jay-Z varslet søksmål mot tidligere eiere, ledere og styremedlemmer. Bakgrunnen var blant annet at abonnementstallene var lavere enn forventet.
-Så kom det kilder som hevdet at den nye ledelsen blåste opp tallene. Den saken trykket vi i januar 2017. Det var den første store dokumentaren. Den handlet om at den nye ledelsen jukset med tallene, sier Tobiassen, som fikk med seg gravejournalist, Kjetil Sæter, i DN på prosjektet fra høsten 2016.
Derfra gikk Tobiassen og Sæter strømmetallene nærmere i sømmene.
-Utgangspunktet var at Tidal gjorde eksklusive albumslipp med Kanye West og Beyonce. Det ble sagt at de hadde tre millioner brukere, og da skjønte vi at de ikke hadde så mange betalende abonnenter. For at det skulle gå opp måtte hver abonnent spille av 20 til 25 sanger fra disse albumene hver dag, sier Tobiassen.
En hemmelig harddisk
Strømmetallene var vanskeligere å få tak i enn abonnemenetstallene. Dermed gjentok Tobiassen og Sæter metoden med å kartlegge alle som kunne ha tilgang til tallene. Kildene ble rangert før Tobiassen og Sæter startet øverst på listen. De kom til bunns i listen, og der ble de værende i måneder.
-Så endret noe seg. Vi fikk en harddisk med alle lytterloggene. Da startet arbeidet med å analysere disse, men det som tok lengre tid var å verifisere dataene, sier Tobiassen.
Journalistene gjorde rundt tusen stikkprøver manuelt, men det ville tatt flere år. Derfor ble NTNU koblet på.
-Samarbeidet med NTNU var veldig viktig. Uten dem kunne vi ikke satt tall på manipulasjonen, som var et helt sentralt element i saken. Det ga oss også en veldig trygghet, en dobbeltbekreftelse. I Arbeidskontrakten til NTNU sto det at de skulle jobbe vitenskapelig med datasettene, ikke at de skulle levere noe ønsket resultat. Rapporten deres ble publisert med pseudokode - en oppskrift på hvordan de hadde gått frem. Da kunne Tidal gjøre samme spørring til sine data, men det gjorde de aldri, så vidt vi vet, sier Tobiassen.
Tidal avviser
I februar 2018 gikk DN til Tidal med funnene sine. Via sin pressekontakt i Norge, Daniel Barhom, henviser Tidal til tidligere uttalelser på påstandene i Dagens Næringsliv.
- Vi avviser og bestrider påstandene som er lagt frem av Dagens Næringsliv. Vi kommenterer vanligvis ikke historier vi tror eg falske, men vi føler det er viktig å forsikre at våre artister, ansatte og abonnenter vet at vi tar lett på sikkerheten og integriteten knyttet til våre data, og vi vil ikke vike fra vår forpliktelse til dem, sier Tidals administrerende direktør, Richard Sanders i en pressemelding.
- Da vi lærte om et potensielt databrudd, begynte vi umiddelbart, og aggressivt, begynte vi å forfølge flere muligheter for å avdekke hva som skjedde, sier Sanders og legger til at de har engasjert et selskap som skal gjennomgå hva som har skjedd.
I mai 2018 trykket DN dokumentaren om strømmetallene, en kulminasjon av tre og et halvt års arbeid: “Beyoncé og Kanye Wests lyttertall på Tidal er manipulert med flere hundre millioner falske avspillinger, og det har gitt store utbetalinger på bekostning av andre artister”.
-I ukene etter leverte fire ulike musikkorganisasjoner anmeldelse, og på høsten startet Økokrim databedragerietterforskning, som vi fikk bekreftet i januar. Per nå er ikke Tidal siktet i saken. Deres posisjon er at de ikke har gjort noe galt, og at DN har kommet med en rekke uriktige uttalelser, sier Tobiassen.
Systematikk i mye informasjon
Sæter ble koblet på da de store dokumentarene skulle lages.
-Markus hadde et veldig godt grunnlag med muntlige kilder. Jeg har holdt mye på med saker knyttet til økokrim, slik at vi kunne dra veksel på kildenettverkene, sier Sæter.
Systematikk har vært særdeles viktig i arbeidet med saken.
-Hvem vet det vi er interessert i, og hvem kan dette få konsekvenser for? Det var sentrale spørsmål. Omfanget av kilder var så pass stort at det ble laget noen kildekart, sier Sæter.
I tillegg til muntlige kilder, var det et stort omfang av skriftlige kilder.
-Det var mye jobb med å kartlegge personene rundt Jay-Z, og å gå opp alle selskapsstrukturene. Det blir det ikke så mye tekst av, men det er viktig. Selskapsdokumenter og dokumenter fra rettskonflikter - man vet aldri hvor man finner den berømte nålen i høystakken. For hvert avsnitt er det mye arbeid bak, sier Sæter.
Å gjøre noe komplisert forståelig
Så, når tallene er sjekket og kjernen i saken klar, hvordan skal man presentere saken på en forståelig måte? Hvordan skal man få gjennomslag når materialet er komplisert?
-Vi risikerte å sitte på en kjempesak som var drepende uforståelig og kjedelig. Utvikler Even Knutli, og designer Astrid Nymoen laget presentasjonen. Marte Christensen, vår videojournalist, intervjuet flere brukere av Tidal, menneskene bak dataene, som betydde mye for at saken lesermessig fikk gjennomslag. Vi satte også tidlig ned en gruppe som skulle jobbe med utforming og presentasjon, og vi gjorde flere brukertester internt. Der ble mye kuttet, også mye vi var glade i, sier Tobiassen, og fortsetter:
-Om journalistikk skal fungere så må folk forstå det. Det første manusutkastet jeg skrev til en av sakene er så forferdelig dårlig at jeg ikke har orket å se på det etterpå, sier Tobiassen og ler.
Sæter er enig med kollegaen.
-Jeg har tidligere i karrieren laget noen saker som er helt uforståelige og basert på tall, og som jeg har sett tilbake på nå. Vi jobbet mye med storytelling, å få frem mennesker og karakterer. Selv om det er snakk om tall i en database, så er de laget av mennesker, sier Sæter.
