Lørdag 18. oktober blir det faglig påfyll og fest når Data-SKUP arrangeres på OsloMet. Du kan melde deg på konferansen her.
Etter konferansen skal den gjeve Data-SKUP-prisen deles ut. Prisen skal fremme undersøkende journalistikk som benytter datatekniske metoder og/eller digitale fortellerteknikker.
Det gis pris både til liten og stor redaksjon. Se statuttene her.
Fristen for å levere metoderapport til prisen er 1. september kl.14.00. Du kan levere ditt bidrag her.
Dette ser juryen etter
Data-SKUP-juryen består av dataredaktør Helena Bengtsson i Gota Media, tidligere programsjef Trine Smistrup fra Dataharvest og utviklingsredaktør Kåre Henriksen i NTB.
Henriksen påpeker at det er stadig vanskeligere å se et klart skille mellom klassisk undersøkende journalistikk og datajournalistikk.
– Det er en utvikling vi heier på. Viktigst i vurderingen av et Data-Skup-prosjekt blir derfor at historien eller avsløringen ligger i dataene, teknologien eller verktøyene prosjektet selv har skaffet fram, sier han, og legger til:
– I motsetning til prosjekter der data eller teknologi først og fremst benyttes til å verifisere og underbygge opplysninger fra klassiske kilder. Den siste metoden kan selvsagt lede til en vel så spennende avsløring, men vil antakelig stille sterkere i hovedkonkurransen.
Smistrup understreker at det er viktig at verktøyene man bruker har avdekket noe nytt og vesentlig.
– Altså en journalistisk viktig sak. Og at man velger de rette verktøyene til sakens kompleksitet og ikke skyter spurv med kanoner.
Ønsker en tydelig prioritering
Juryleder Bengtsson er tydelig på at en god metoderapport fokuserer på det viktigste: Metoden.
– Fortell gjerne hvilke 3-4 artikler som er de aller viktigste i prosjektet. Hold rapporten innenfor det angitte sideantallet, og helst uten bilag.
Henriksen råder innsendere til ikke å bruke for mye tid på å beskrive prosjektet kronologisk “fra vugge til grav”.
– Det ligger i et moderne graveprosjekts natur at det begynner og ender et sted, er arbeidskrevende, tar tid, involverer en rekke digitale verktøy og at man til tider står dønn fast. Fokuser heller på det dere mener gjør det metodisk unikt – den forløsende ideen, det kreative grepet, det teknologisk banebrytende.
Juryen setter ekstra pris på metoderapporter som tydelig oppsummerer og prioriterer hva som er det viktigste i prosjektet, understreker Bengtsson.
– Og for meg som ikke alltid følger med i norsk presse, gjerne litt kontekst om sammenhengen.
– Hva bør man unngå for ikke å skape unødvendig merarbeid for juryen?
– Husk at juryen er internasjonal. Gi gjerne en kort bakgrunn, samt en oppsummering av reaksjonene prosjektet har ført til i samfunnsdebatten, sier Smistrup.
Her finner du alt du trenger å vite om reglene for metoderapporter.
