Siri Gulliksen i Avisa Nordland vil fortsette å følge opp celleprøve-saken og tror ikke hun blir ferdig med det første.
- Hun forsod ikke hvorfor hun hadde fått kreft. Hun tok jevnlige celleprøver som viste at alt var normalt, men da sykehuset gransket prøvene hennes igjen viste de kreftutvikling over flere år, sier Siri Gulliksen.
For ett år siden gikk Christine til Avisa Nordland med sin historie og fortalte om kreften og prøvene. Lørdag presenterte Gulliksen fra Avisa Nordland celleprøve-saken, bakgrunnen for den og ANs metode for SKUP-deltakere.
- Hun hadde tatt flere prøver over flere år og blitt fortalt at disse var kreftfrie, men det var de ikke. Da startet Christine å undersøke saken selv. Hun er ei tøff dame som gjorde dette, og som turte å stå frem for pressen, sier Gulliksen.
Avisa Nordland fikk Amedias pris for beste lokaljournalistikk for saken og dekningen om feiltolkede celleprøver ved Nordlandssykehuset. Historien om Christine ble raskt større, og flere kvinner valgte å stå frem.
- Vi begynte å ane at dette var ganske stort etter at vi la saken ut på nett for første gang. Flere kvinner meldte seg, og politiet fikk inn to anmeldelser til mot sykehuset, sier Gulliksen.
Rutinefeil
Gjennom gravingen i sykehusets dokumenter avslørte AN blant annet ansatte uten godkjenning, dårlig arbeidsmiljø, og stort arbeidspress fra sykehuset.
- Det er et virus som forårsaker celleforandringene og som kan bli til kreft. Dette tar lang tid, men tabbekvota er ikke uendelig, sier Gulliksen. Rundt 30.000 kvinner har dette viruset, og hvert år utvikler omtrent 300 av disse kreft.
Medisinsk direktør Barthold Vonen samlet pressekorpset og unskyldte på vegne av sykehusen de manglene som var oppdaget.
- Dette dreier seg om feildiagnostikk i et masseundersøkelsesprogram, og Salten politidistrikt har åpnet undersøkelse mot sykehuset etter en anmeldelse. Vi beklager dypt den belastning og konsekvensene for pasientene som fikk forsinket sin kreftdiagnose.
Gravde med åpenhet
Gulliksen jobbet med åpne kort og lot sykehuset lese gjennom utkastet til avissakene før de ble publisert.
- Det var ikke alltid sykehuset var enige i vinklinga mi, men det var viktig at de så gjennom saken for å se på faktaopplysningene. Når de gjelder kvinnene så fikk de kun se sine egne sitater, sier Gulliksen.
Gulliksen forteller at å strategien å spille med åpne kort gikk godt. Hun møtte en åpen sykehusledelse som gjerne ville være med på sakens utvikling i mediene.
- Sykehusdirektøren fikk komme med innspill, lese gjennom og være med på prosessen. Jeg brukte tid på å få alt rett, og det tror jeg de respekterte meg for. Det lettet jobben min enormt at vi kunne ha denne åpenheten, sier hun.
Ett år etter avsløringen har Gulliksen og Avisa Nordland fortsatt ikke lagt saken fra seg. Gulliksen sier hun vil fortsette å følge saken opp og se på rutinene og resultatene etterhvert som de kommer.
- Mye har skjedd siden saken først kom ut. Avisa Nordland har fått to priser for arbeidet sitt, og sykehus landet rundt har startet kvalitetsikringsprosjekter. I dette prosjektet har vi ikke bare fortalt en historie, men vi har bidratt til endringer som kommer til å hjelpe mange i fremtiden også, sier Gulliksen.
