Politioverbetjent Asbjørn Rachlew fortalte om norsk politis avhørsmetodikk og etterforskningen av 22. juli 2011.
På dette tidspunktet hadde norsk politi jobbet med verdibaserte avhørsmetoder i ti år.
- Jeg hadde med meg budskapet til Jonas Gahr Støre inn i arbeidet: at Norge skulle være gjenkjennelig etter angrepet. Dette tolket jeg som en ordre fra norske myndigheter, at vi skulle holde på verdiene våre, sier Rachlew.
Truet nasjonen
Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av terror som satte rettsstaten på en alvorlig prøve.
Ti minutter ut i det første avhøret på Utøya, da Breivik forstod at han ikke kom til å bli henrettet gikk han i strupen på nasjonen: Bomben og drapene på Utøya var bare begynnelsen – celle to og tre ville aktivere i nær fremtid.
- Gjelder uskyldspresempsjonen når våpnene er blodvarme? Ja, den gjelder uansett og er en rettensor for hvordan vi skal opptre, sa Rachlew.
Milevis fra "knekk"
Når både VG og Dagbladet hadde oppslag om hvordan ABB skulle knekkes, innså Rachlew at han måtte fortelle offentligheten hvordan avhørene faktisk skulle gjennomføres.
De la stor vekt på fri forklaring, uten å fortelle hvilken informasjon de selv satt på. I 1963 mente også CIA at tortur-metoden ikke var effektiv. Men så glemte de sine egne idealer.
- Informasjonen vi samler inn må være så pålitelig og detaljert som overhodet mulig. Det hadde vi i tankene hele tiden. Også de mest grusomme detaljene.
Så fortalte politioverbetjent Geir-Egil Løken for første gang offentlig, om avhørene av 22/7-terroristen, som han gjennomførte sammen med to andre.
Avhørsmetoden av Breivik var i utgangspunktet ikke forskjellig fra alle andre avhør, men oppmerksomheten og mengden avhør skilte den ut fra andre typer foredrag.
- Hvorfor snakker vi med personen? Vi må prøve å finne ut ting vi ikke visste at var relevant for saken. Det vi tror har ikke så mye å bety, det behøver ikke være sant i det hele tatt.
Siste Skup kommer med mer.
