Å drive undersøkende journalistikk i hverdagen er ingen vanskelig øvelse, mener Uppdrag Gransknings Marja Grill, som her serverer deg en startpakke bestående av 10 tips.
«Hverdagsgraving» er et hett ord under årets SKUP-konferanse i Tønsberg, og under tittelen «et krafttak for hverdagsgraving» forteller SKUP-styreleder Jan Gunnar Furuly i årets Siste SKUP hvorfor.
«En klar trend i samrådet med de mindre redaksjonene er et ønske om mer innhold på #SKUP16 med fokus på hverdagslige journalistiske metoder for undersøkende journalistikk. Både redaktører og journalister vil ha kursing i arbeidsmetoder og former som kan kombineres med en travel turnus og det stadige kravet i bransjen om å produsere mer», forklarer Furuly i Siste SKUP-lederen.
Svenske Marja Grill er blant dem som mener det er en enkel sak å drive undersøkende journalistikk også i en tøff turnus. Det finnes bare dårlige unnskyldninger for ikke å drive gravejournalistikk, ifølge den prisbelønnede journalisten. I en forelesning på årets SKUP-konferanse, presenterer hun derfor ti punkter du kan følge for å lære deg å grave i hverdagen.
Felles for alle tipsene er det at du i etterkant må sørge for å ansvarliggjøre noen for de forholdene du har oppdaget. Dette er en vanskelig øvelse, og Grill foreslår at du har med deg et hovedspørsmål som du må ha svar på før du kan si deg ferdig i intervjuet. Dette er for at du ikke skal la deg påvirke underveis. Dersom du ikke får svar, må du uansett ikke finne på å gi deg, mener svensken.
– Ikke gi deg! La dem gjerne si «ingen kommentar» mange ganger! Til slutt kan det bli vanskelig for dem, og du selv har ingenting å tape, sier hun.
DETTE ER SVENSKENS TIPS:
- Test forklaringen
Alt handler i bunn og grunn om å finne ut hva som er sant og usant, ifølge Grill. Hun mener det finnes en del gitte «sannheter», som ikke nødvendigvis stemmer. Nøkkelen er å tenke etter hva som virker rimelig, for så å sjekke om det faktisk stemmer.
Ta også utgangspunkt i at alle juger, og la dem gjøre det. Det ser bra ut når du konfronterer dem etterpå.
- Lag en enket
Dersom du ikke føler at du driver med undersøkende journalistikk i hverdagen, er dette det beste stedet å starte, mener Grill. De beste enketene er korte, med maksimalt tre spørsmål – gjerne av typen ja/nei. Dette er viktig for å få alle de spurte til å svare. Gi også korte tidsfrister. Dersom du velger å lage ja/nei-spørsmål, bør du likevel åpne for kommentarer.
Lykkes du med å lage en god enket, er det selve nøkkelen til saker av typen «9 av 10 rektorer har aldri...», sier Grill.
Men husk: Send alltid ut en test til noen kolleger, slik at du får luket ut mulige misforståelser i spørsmålene dine.
- Se bak den stengte døren
Vi kan ikke drive undersøkende journalistikk på fremtiden – vi må se på hva som har skjedd. Hvem var med da en beslutning ble tatt, og hvordan foregikk dette?
Ofte kan det være gull verdt å følge med på alle som har sittet i en komité bak en viktig beslutning. Om en av dem slutter i stillingen sin, kanskje hun kan si noe om hva som egentlig skjedde? Slik kan svært kritikkverdige forhold avsløres på en enkel måte.
Arbeid med slike saker kan ofte strekke seg over lang tid, og da er det tidsbesparende om du loggfører alt du gjør. Hvis du for eksempel har skrevet ned et navn, kanskje et nummer og kanskje til og med noen spørsmål, er det mye lettere å plukke opp prosjektet i en halvtime der du har tid. Hvis du må prøve å huske hva du gjorde sist, løper tiden fra deg.
- Grav i økonomi
Alle myndigheter må ha en plan for sin økonomi. Still spørsmål til det du finner. Det er ofte en rask og enkel jobb, og du trenger ikke å kunne noe særlig om økonomi selv.
- Crowdsourcing
Mennesker må tas på alvor i gravejournalistikken. Mistenker du at noen i en spesiell gruppe kan sitte på gode historier? Nå ut til dem, for eksempel gjennom sosiale medier, og be dem fortelle!
Det er også en god måte å si til leseren at «vi er interesserte i deres historier, og ønsker å vise dem frem». Sett gjerne historiene sammen for å belyse et problem.
- Se på avviksrapporter
Det er både nyttig og enkelt å skaffe seg oversikt over hvordan en saksgang fungerer. Spør for eksempel en førskolelærer hva hun gjør dersom et barn skulle forsvinne. Når du vet hvordan dette rapporteres, kan du be om oversikten over alle rapportene. Et annet eksempel: Hvordan loggføres det når en ambulanseutrykning går galt?
- Gå særlig etter HR-avdelinger
Mange klagesaker går innom HR-avdelingene, så vær nøye med å spørre dem etter informasjonen de sitter på.
- Vær nøye med personkartlegging
Gjør alltid en ordentlig bakgrunnssjekk på de sentrale personene i prosjektet ditt. Og glem ikke deres familie og nærmeste vennekrets!
Grill trekker frem Facebook graph som et særlig godt verktøy for personkartlegging. Der kan du enkelt se alt noen har foretatt seg på Facebook, helt ned til hver minste «like». Slike detaljer er ofte lette å glemme for dem som forsøker å gå under journalistenes radar.
- Klassisk wallraff
En klassisk wallraff krever mye ressurser, men det bør ikke avskrives som metode. Er du en erfaren journalist, kan det være at navnet ditt er for kjent til å gjøre en ordentlig wallraff. Kanskje har dere en praktikant i redaksjonen? Her kan dere begge dra nytte av hverandre, mener Grill.
- En falsk wallraff
Grill viser til et prosjekt av NBC News, der journalist Joel Grovel tok med seg en bil til oljeskift. Der fikk han beskjed om at han trengte ytterligere reparasjoner for omkring 200 dollar – til tross for at NBC News’ egen ekspert akkurat hadde satt bilen i topp stand.
Andre eksempler hun trekker frem er journalister med perfekt syn som har oppsøkt ulike optikere og fått beskjed om at de trenger dyre briller eller linser.
Dette kan være en god måte å avsløre forhold man mistenker eksisterer, men som ikke lar seg avsløre gjennom spørsmål og dokumenter.
