Thomas Ergo og Rune Vandvik fortalte om det omfattende arbeidet med Glassjenta. FOTO: Henrik Evertsson.
Det gjør de blant annet ved å dele ut kjennelsen som tillot dem å være til stede i en barnevernssak som gikk for lukket rett, trolig for første gang i Norge.
Sommeren 2014 kontaktet 15 år gamle Ida Stavanger Aftenblad og journalist Thomas Ergo. Hun ønsket å fortelle om sine opplevelser i barnevernet, der hun bodde på institusjon under tvang. Etter å ha jobbet med saken i over et år – store deler av tida sammen med videojournalist Rune Vandvik og de siste månedene med bistand fra Hans Petter Aass - publiserte Ergo lørdag 30. januar 2016 det som ble omtalt som tidenes lengste avisreportasje.
Historien om «Glassjenta» ble fortalt gjennom ti lange enkeltreportasjer, og fylte alle de 64 sidene i avisens hovedutgave. I tillegg ble det produsert nærmere 50 korte videoer til den omfattende nettpresentasjonen.
Som i mange andre barnevernssaker ble journalistene møtt av tøff motstand. Ergo forteller at de flere ganger ble spurt om ikke de visste hvilke konsekvenser historien ville få for Ida om ti år, og særlig var det statlige barnevernet svært kritiske til å bidra på noen som helst måte. I tillegg krevde Aleris, aktøren som driver institusjonen Ida lenge bodde på, dagen før publisering at saken ikke skulle trykkes.
-- Barnevernet klager på et unyansert bilde i media, hvor de selv mener å bli hengt ut. Men når vi har alle fullmakter i orden, møter vi fortsatt stengte dører. Da har de faktisk bare seg selv å takke, sier Ergo til Siste SKUP.
Under arbeidet med saken har journalistene likevel brutt flere barrierer. De har blant annet fått lov til å besøke Ida på hennes atferdsinstitusjon på Skjold. Den er drevet av Aleris, Norges største private barnevernsaktør, som kunne fortelle at de aldri tidligere hadde sluppet journalister inn i denne typen atferdsinstitusjon for ungdom. I tillegg var Stavanger Aftenblad til stede i Haugaland tingrett under en barnevernssak,etter å ha tatt en lang prat med dommeren i forkant, og sendt en omfattende innsynsbegjæring. Dette kan være første gang norsk presse har vært til stede i lukket rett i en barnevernssak - og rettens avgjørelse har allerede blitt brukt av andre journalister til å få innpass i liknende rettssaker.
En annen barriere brøt journalistene da de fikk lov til å filme en straffesak mot Ida, som jo er mindreårig. Det har, så vidt Ergo og Vandvik vet, ikke vært gjort tidligere. Da de første søkte om unntak fra opptaksforbudet i retten, fikk de egentlig avslag. Da kontaktet journalistene Norges Presseforbund og fikk hjelp til å forme en ny og mer omfattende søknad.
-- Vi insisterte på det styrker kontrollen over om Idas rettigheter er ivaretatt, sier Ergo.
Den nye søknaden bar frukter, og journalistene fikk tilgang til å filme i straffesaken.
«Retten har i sin beslutning om å tillate opptak av deler av hovedforhandlingene lagt avgjørende vekt på at tiltaltes ønske om opptak er støttet av tiltaltes forsvarer og verge. Aktor har heller ingen innvendinger», heter det i kjennelsen.
Nå håper journalistene at deres arbeid kan gjøres nyttig for deres kolleger i bransjen.
-- Tillatelsen vi fikk i Haugaland tingrett har allerede fått presedens, og vi håper kjennelsen fra Nordhordland også kan brukes av andre journalister som ønsker å filme fra en straffesak, sier Ergo, som under lørdagens forelesningen delte ut kjennelsen til alle som ville ha.
Da saken endelig stod på trykk, mottok både Ergo og Vandvik en SMS fra barnevernssjefen på Karmøy, det historien om Ida finner sted.
-- Han takket oss for at vi hadde belyst en så viktig sak i barnevernet, forteller Ergo.
