Bente Kalsnes. Foto: Adrian Nielsen
– Eller som Per Edgar Kokkvold liker å kalle det: Forbannet løgn, sier Kalsnes.
Hun sier fenomenet falske nyheter går mange år tilbake. Det nye er bare måten det blir produsert og spredt på.
Først hadde man kringkastingen. Så ble det flere massemedier hvor en stor redaksjon satt med portvaktmakten og bestemte hva som skulle slippe ut.
– Nå har vi kommet til flere digitale nettverksstrukturer. Nå kan alle produsere, og det er lett å distribuere i sosiale medier.
En annen utvikling hun har observert er hvordan partier endrer det redaksjonelle innholdet i deres sosiale mediekanaler. Frp, Oslo Arbeiderparti og Venstre er noen av syndebukkene her.
– Særlig FrP kaller ofte nyheter for falske når artiklene har innhold som politikerne ikke liker, sier Kalsnes.
En som vil forsøke å hanskes opp med problematikken med falske nyheter er journalisten Kristoffer Egeberg, som leder Faktisk, en ikke-kommersiell faktasjekkingstjeneste som skal avdekke falske nyheter.
Kristoffer Egeberg. Foto: Adrian Nielsen
Egeberg presiserer at Faktisk kommer i tillegg til det redaksjonelle kildearbeidet.
– Vi vil dekke det politiske ordskiftet og påstander i mediene. Vi vil ta de store debattene og kommentarene som blir skrevet, sier han.
Faktisk ønsker å knytte seg til The Poynter Institute og det globale faktasjekking nettverket de har. Den nyoppstartede redaksjonen vil dele felles erfaringer med faktasjekkings redaksjoner fra hele verden, og lære av Poynters arbeid med Facebook.
– I Faktisk skal vi være åpne om alt. Vi må fortelle hvordan vi kommer fram til fakta. Vi skal være åpne om finansiering, metode og kilder. Det er viktig å skille mellom påstander og meninger og jobbe i tråd med VVP og redaktørplakaten.
