Av MARITA RAMSVIK
I løpet av fire måneder avslørte journalisten Lina Makboul hvordan store deler av metoo-dekningen i Sverige brøt flere presseetiske regler og manglet grunnleggende faktasjekk. I arbeidet med programmet opplevde Makboul at kildene hun prøvde å snakke med, aktivt motarbeidet henne, og nektet å stille opp i programmet for å forklare seg.
I slutten av mars kommer Makboul til SKUP-konferansen for å snakke om dette. I mellomtiden kan du lese om hennes opplevelser i et rykende ferskt intervju.
Det er nå snart åtte måneder siden svensk TV sendte den kontroversielle dokumentaren «#metoo och Fredrik Virtanen», av Uppdrag Granskning.
Dokumentaren tar for seg hvordan mediene i Sverige dekket metoo-høsten, og dekningen av den profilerte underholdningsjournalisten Fredrik Virtanen, som kort tid etter å ha blitt identifisert i svenske medier, endte opp med å miste jobben.
- Hvordan har det vært å granske journalister?
- Jeg har jobbet i denne bransjen i over 20 år. Jeg har intervjuet kriminelle personer, terrorister, ekstremister og mennesker med mye makt. Men det å granske journalister har virkelig vært det verste jeg har vært med på. Jeg ble motarbeidet helt fra første uken i undersøkelsesfasen. Det var veldig mange personer som prøvde å få meg til å slutte å undersøke og granske metoo. De skrev løgner om meg i ulike Facebook-grupper, og satt spørsmålstegn ved hvorfor jeg i det hele tatt skulle undersøke metoo.
- Etterhvert fikk du personlige anklager mot deg spredt på sosiale medier. Hvordan skjedde dette?
- Under en av mine research-samtaler ringte jeg et nummer som ble besvart av et barn, men jeg prøvde egentlig å ringe til barnets mor. Da barnet besvarte telefonen, spurte jeg etter moren, som ikke var hjemme. Derfor takket jeg for meg, og la på. Når moren fikk vite om dette, kontaktet hun den profilerte skuespilleren Cissi Wallin. Wallin ble veldig opprørt, og publiserte flere innlegg på sosiale medier der hun påstod at jeg jaget barn. Jeg forsøkte å forklare at nummeret står oppført under en voksen person sitt navn, men det hjalp ikke. Hun fortsatte å spre budskapet.
Skup.no har kontaktet Wallin for kommentar vedrørende Wallins påstander. Cissi Wallin svarer følgende i en e-post:
" Jeg har vært i kontakt med så mange selvstendige individer, som alle forteller om Makbouls uetiske arbeidsmetoder, så jeg har veldig vanskelig å tro at dette ikke er sant. I tillegg har jeg selv blitt offer for hennes mildt sagt uvitende og uetiske behandling."
- Hva gjorde dere med spredningen?
- Når løgnene mot meg begynte å spre seg på sosiale medier, tok vi det ikke på alvor. Vi tenkte det ville gå over. Vi forsøkte å svare iblant, men de som spredte løgnene hadde så utrolig mange følgere. Det som etterhvert ble et mantra, var at jeg la skylden på metoo-ofrene og deres barn, gjennom å ringe dem og stille spørsmålstegn ved deres påstander om Fredrik Virtanen. De påstod også at jeg og Fredrik Virtanen var venner fra gammelt av, og at Uppdrag Granskning smugfilmet Cissi Wallin. Ingenting av dette stemmer.
- Hvordan har responsen på dokumentaren vært i etterkant av publisering?
- I medie-Sverige var denne dokumentaren på alles lepper i forkant av sending. Alle ventet på reportasjen. Vanligvis får jeg en haug med meldinger, mail og telefonsamtaler med tilbakemeldinger etter at reportasjene har blitt sendt. Men her opplevde jeg en stillhet jeg ikke har opplevd tidligere. Det var som om folk var redde for å offentlig si at de likte programmet. Det ble helt stille.
- Hva er det som gjør at metoo er så vanskelig å snakke om og diskutere?
- Det er vanskelig å svare på hvorfor debatten uteble. I slutten av juni ble alle metoo-publiseringene som vi omtalte i dokumentaren, felt av Pressens Opinionsnämnd (svenske PFU, journ. anm.). Men ingen medier fulgte opp det vi hadde gjort i vår dokumentar. Det er snakk om store medieforetak med mye makt, og det er vanskelig å kritisere dem.
- Hvorfor er det viktig å kritisere mediene?
- Det som skjedde i 2017 er det største presseetiske havariet vi har hatt i Sverige. Publiseringer har ødelagt menneskers liv. Dokumentaren vår viser flere feilaktigheter i medias publiseringer, og jeg tror programmet har en utrolig viktig betydning i form av å være en vekkerklokke for journalister. Det finnes mange lærdommer å ta, og det gjør meg stolt. Men fremfor alt er jeg stolt over at jeg våget å gå mot strømmen og at jeg våget å gå imot de etablerte mediene.
- Hvordan startet granskingen av metoo?
- I starten visste jeg ikke helt hvor jeg var på vei. Da jeg begynte med reportasjen var hensikten at jeg skulle se på medias metoo-publiseringer i høsten 2017. Jeg skrev til de fleste som pekte seg ut i media i løpet av høsten, og etterhvert kom jeg i kontakt med Fredrik Virtanen. Da han sa seg villig til å delta i dokumentaren, begynte jeg å kontakte dem som utpekte han som en gjerningsmann på sosiale medier. De fleste ville ikke stille opp, men jeg kunne likevel granske hva de hadde sagt om han. Jeg prøvde å finne ut om det fantes hold i noe av det de fortalte.
