Hvorfor avdekker norske journalister så få justismord?
Det er spørsmålet Krimpoddens Tor-Erling Thømt Ruud og Øystein Milli stiller når VG-podcasten entrer scenen i Oseberg.
– Jeg tror det finnes noen mekanismer i redaksjoner som slår ut hvis man skal se på saker man har vært tungt inne i på nytt. Det kan kanskje være vanskelig å frigjøre seg fra historien som sitter i veggene?, sier Thømt Ruud.
I boken Drapene i Baneheia. To historier. Én sannhet hevdet forfatter Bjørn Olav Jahr at Viggo Kristiansen var uskyldig og utsatt for et justismord.
Jahrs påstand vekket sterke reaksjoner - men i fjor besluttet Gjenopptakelseskommisjonen at saken skal opp på nytt. I boken Hvem drepte Birgitte Tengs skriver samme forfatter om mannen i 50-årene som politiet nå har pågrepet.
Hvorfor var det en enkeltforfatter - og ikke store mediehus som gikk inn og stilte spørsmål i disse sakene? Kunne en journalist ha fått sin mening på trykk - slik Jahr gjorde i Baneheia-boka? Hindrer presseetikken oss i å avdekke justismord?
– I Krimpodden har vi vært inne i flere saker som er blitt tatt opp på nytt, og vi merker jo at det er en krevende øvelse å være totalt "open minded" om det som kommer frem. Samtidig tror vi at det må til for å være en moderne krimjournalist, sier Thømt Ruud.
– Og så kan man spørre seg: Går det an å være objektiv og open minded hvis man skal avsløre et justismord?
Med seg på scenen får duoen i Krimpodden flere gjester, blant annet nyhetsredaktør i TV 2, Karianne Solbrække, og forfatter Bjørn Olav Jahr.
