– På bakgrunn av fjorårets debatt om kriterier er det gledelig å registrere en kraftig vekst i antall metoderapporter. SKUP er en dugnad hvor vi løfter i flokk for å heve nivået på norsk journalistikk. Her er ikke det viktigste hvem som vinner SKUP-prisen. Det viktigste er å delta, sier juryleder Bernt Olufsen
– Metoderapportene til SKUP gir inspirasjon og lærdom til alle journalister. I år er det kanskje ikke så mye ny, banebrytende metode, men massevis av god metode. Smarte og kreative grep for å finne dokumentasjon.
Blant 62 innsendte metoderapporter var det altså Aftenpostens avsløring om stortingsrepresentantenes bruk av pendlerboliger som ble kåret som vinner.
Dette er juryens begrunnelse:
2021 var året da politikerne solgte inn at de skulle ivareta interessene til «vanlige folk». Samtidig skulle det vise seg at våre folkevalgte har sikret seg ganske uvanlige fordeler når det gjelder boliger og beskatning.
Aftenpostens journalister benyttet seg av ny, effektiv metodikk for å undersøke politikernes flyttehistorikk, eiendomsinvesteringer og boforhold. Det ble bygget datasett over 127 stortingspolitikeres eiendommer og bruk av ordningen med skattefrie pendlerboliger. Avisen kunne avsløre at åtte folkevalgte sikret seg gratis leilighet fordi de ikke flyttet ut av barndomshjemmet. Flere stortingsrepresentanter fikk pendlerleilighet i strid med regelverket.
Etter 150 spissede innsynskrav og sammenstilling av opplysninger fra offentlige registre ble det publisert 100 artikler om mulig misbruk av den lukrative ordningen. Kjell Ingolf Robstad trakk seg som statsråd og leder av Kristelig Folkeparti etter at journalistene avslørte hans akrobatiske boligprosjekter. Beregninger viser at Robstad har betalt over 600 000 kroner for lite i skatt. Senere måtte også Stortingets nyvalgte president trekke seg fra vervet.
Avsløringene viste hvordan Stortingets administrasjon var ute av stand til å føre kontroll med bruken av 143 pendlerboliger. Administrasjonen forsøkte å hindre at offentligheten fikk innsyn i ordningen. Den ville også hindre Riksrevisjonen i å granske forholdene.
Gjennom sin kreative metode fant Aftenpostens journalister en vei forbi muren av taushet som byråkrater i Stortinget og Statsministerens kontor forsøkte å bygge rundt spørsmål om pendlerboligene. En trist konsekvens er sviktende tillit til våre folkevalgte.
Juryen gratulerer Nina Selbo Torset, Vegard Venli, Sigrid Gausen, Henning Carr Ekroll, Åshild Langved og Robert Gjerde med SKUP-prisen for 2021.
Disse vant SKUP-diplom:
- Drapet i akebakken av Harald Eraker, Mari Allgodt Lie, Inger Sunde, Cecilie Ellingsen, Svend Even Hærra og Ole Jørgen Kolstadbråten (NRK Brennpunkt)
- Salget av Bergen Engines av Gerhard Flaaten, Bendik Nagel Støren, Arne Edvardsen, Anders Grimsrud Eriksen og Tron Strand (Bergens Tidende)
- Grenseløs terapi av Monica Flatabø, Ane Muladal og Bjørnar Tommelstad (VG)
Juryens begrunnelse for «Drapet i akebakken»:
Noen kriminalsaker er en del av vår felles bevissthet.
Andre blir borte i et glemselens slør. Kanskje fordi de er for vonde å ta inn over seg? Som med Silje-saken fra Tiller i Trondheim i 1994.
Etter bare ett døgns etterforskning slo politiet fast at tre små gutter på fire, fem og seks år var skyldige i å ha forvoldt sin fem år gamle venninnes død. I alle år siden har fire familier levd med den grusomme hendelsen, og forsøkt å forsone seg med konklusjonen.
Med stort alvor og respekt for alle de involverte har journalistene i NRK Brennpunkt gått inn i saken med ett mål for øye: Å finne alle steiner, og snu dem. Rettesnoren har vært tydelig: Ikke ta stilling til skyldspørsmålet, ikke overdramatisere og ikke påstå noe det ikke er dekning for.
Tross betydelig motstand fra politi og barnevern har de metodisk og trinnvis puslet sammen bit for bit og rekonstruert en hendelse som ligger snart tretti år tilbake i tid. Selv uten autentiske lyd- og bildeopptak fra politiavhørene av barna, har de lyktes i å skape en visuell fortelling som rystet tv-publikum.
Det kritiske søkelyset som er rettet mot politiet og hjelpeapparatet har avdekket store hull i etterforskningen og det offentliges oppfølging av de tre guttene.
I desember 2021, fire år etter at Brennpunkt-redaksjonen startet sitt arbeid, begjærte statsadvokaten i Trøndelag gjenopptagelse av Silje-saken. Like etter kom beslutningen om at Barnevernets rolle skal granskes.
«Drapet i akebakken» har skapt et vannskille for mistenkte barns rettssikkerhet i Norge.
Juryens begrunnelse for «Salget av Bergen Engines»:
Pressemeldingen som gikk ut en februardag i 2021 så tilforlatelig ut. Motorfabrikken på Hordvikneset i Bergen skulle selges til et konsern med det generiske navnet TMH International. Selve begrunnelsen for oppkjøpet av Bergen Engines hadde en tidsriktig klang med vekt på «lavutslippsløsninger» og «karbonnøytrale applikasjoner». Kanskje var det derfor ingen så ut til å stusse over at hjørnesteinsbedriften med nærmere 700 ansatte nå skulle få russiske eiere.
Heldigvis var det journalister i Bergens Tidende som ville det annerledes. Russiske oligarkers eierandeler i selskapet ble avslørt gjennom kartlegging av intrikate eierforhold i det kypriotiske selskapsregisteret.
Spørsmålet om hva det egentlig innebar å få inn eiere med tette bånd til Kreml, ble besvart i en serie artikler som viste at salget ville gitt russerne tilgang på avansert dieselmotorteknologi og vedlikeholdsoppdrag på norske kystvaktfartøy og spionskip.
En insisterende dokumentjakt på hva regjeringen visste og hvilke vurderinger som ble gjort underveis, avdekket nære bånd mellom en sentral UD-topp og selskapet som solgte Bergen Engines.
I dag, med Russlands invasjonen av Ukraina, virker det opplagt at det omstridte salget måtte stanses. Likevel var det bare én redaksjon som var årvåken da nyheten ble kjent.
Juryens begrunnelse for «Grenseløs Terapi»:
Tillit er kanskje den viktigste verdien vi deler med andre. Vi viser bunnløs tillit til helsepersonell og andre som skal hjelpe oss gjennom krisesituasjoner.
Når tilliten misbrukes, blir resultatene noen ganger grusomme.
Når unge mennesker legger sine liv i andres hender, er det få av oss som har fantasi til å tenke at offentlig finansierte omsorgspersoner ikke har gode hensikter.
For første gang er en podcast kjernen i journalistikken som får et SKUP-diplom. VGs historie om psykiateren Sverre Varhaug, som har forgrepet seg på pasienter i fire tiår, er rystende å lytte til og lese.
Bak avsløringene ligger bredt register av journalistisk metode og et utrettelig innsynsarbeid. Kombinasjonen av dokumenter fra Statsforvalteren, Helsetilsynet og Statens helsepersonellnemd viser grov svikt i helsevesenets kontrollapparat, og gir den endelige dokumentasjonen for at flere behandlere har misbrukt sin posisjon.
– På vegne av helsetjenesten vil jeg beklage overfor ofre og pårørende for det de er blitt utsatt for, sa helseminister Bent Høie om VGs avsløring av psykiateren som flere ganger ble dømt, men fortsatt fikk drive sin skadelige virksomhet.
Historiene i «Grenseløs terapi» har løftet enkeltskjebner til nasjonale saker, og avslører at terapeuter som har mistet autorisasjon fortsetter å ta imot pasienter.
