Blant 49 innsendte metoderapporter var det Bergens Tidendes dokumentasjon av hva som skjedde da psykisk syke Morten Michelsen ble drept av tre skudd fra politiet som vant prisen.
Rune Christophersen, Philipp Julius Bock, Lasse Lambrechts, Per Lindberg, Anne E. Hovden, Bendik Reed Årvik fikk med seg den gjeve prisen hjem.
– BTs metode er summen av alle til å bli en bedre enhet. Vi har utrolig gode kollegaer og utrolig gode ledere, sa Christophersen fra scenen da seieren var et faktum.
– Det er et enormt prosjekt vi har vært så utrolig heldige å få jobbet med i mange år, fulgte han opp med.
Juryens begrunnelse for Når politiet dreper: «Tre skudd i Ibsens gate»:
Politiet utøver statens maktmonopol. Men politiets maktbruk er underlagt strenge regler.
Bergens Tidendes dokumentasjon av hva som skjedde da politiet – under svært krevende og kaotiske omstendigheter – avfyrte dødelige skudd mot psykisk syke Morten Michelsen, er rystende og ubehagelig lesning.
Når Årets Skup-prisvinner velger å gå så grundig til verks for å granske et enkelt dødsfall, tar de ikke bare samfunnsoppdraget på ytterste alvor. De forteller også en historie som handler om mer enn de tre skuddene som drepte 39-åringen. Michelsen var nettopp utskrevet fra psykiatrisk klinikk og følte seg overlatt til seg selv hjemme i leiligheten.
Den dramatiske kvelden i Ibsens gate startet med et rop om hjelp da han ringte legevakten, og siden har BTs journalister rekonstruert hendelsene nærmest sekund for sekund.
Dokumentaren der vi hører Mortens rop om hjelp og «eg gidder ikkje mer», er vond å høre på. Kanskje kunne skuddene i Ibsens gate også vært unngått om han fikk den hjelpen han trengte? Saken bekrefter også bildet av at det er politiet som må demme opp for nedbyggingen av psykiatritilbudet.
Innsynsarbeidet er solid, taktisk og smart. Metodene er originale, kreative og inspirerende. Matpapir-trikset ble løsningen på det såkalte kontrollerte innsynet. Flygeblader på fire språk med QR-kode som sender tipsene rett inn til redaksjonen ble viktig for kildebredden. Jobbingen med å kalibrere lyd og tid er kompleks og meget imponerende. Og 3D-visualiseringen bidrar sterkt til å klargjøre detaljene i det større bildet.
Redaksjonen har ikke bare gått gjennom drapet i Ibsens gate. Den har også gått gjennom de andre politidrapssakene i Norge etter 2010. Kartleggingen viser at i seks av de sju sakene var ikke politifolk holdt atskilt før avhør. Dette er i strid med instruksen om at de skal holdes atskilt etter at de har brukt skytevåpen og kan også være i strid med menneskerettighetene. Praksisen er forskjellig fra politidistrikt til politidistrikt. Det samme er de iverksatte tiltakene.
Riksadvokaten slår fast at praksisen med samtaler før avhør ikke er akseptabel og justisministeren vil ha nye rutiner etter politiskytinger. Politidirektoratet lager nå de første nasjonale retningslinjene for hvordan saker med politifolk involvert i skyteepisoder skal håndteres.
Juryen gratulerer Rune Christophersen, Philipp Julius Bock, Lasse Lambrechts, Per Lindberg, Anne E. Hovden, Bendik Reed Årvik og Bergens Tidende med Skup-prisen 2023!
Disse vant SKUP-diplom:
- 065- politiets ukjente kode av Kenneth Fossheim, Ingvild Fjelltveit, Magnus Braaten (TV2).
- Milliardæren av Margrete Konstad, Sissel Lynum, Espen Rasmussen, Rune Petter Ness, Lajla Ellingsen (Adresseavisen).
- Laksegriseriet av Aleksander Nordahl, Line Dugstad, Jonas Blich Bakken, Ola Magnussen Rydje (Dagens Næringsliv)
- Aksjeskandalene i norsk politikk av Jonatan Ree Nolet, Balder Haarklou Jensen, Jørgen Indrøy Strømsnes, Gustav JohanLindbäck, Ragnhild Vartdal, Pål Solheimsnes, Nora Rydne, Erik Tangen, Hans Jørgen Ro, Eiliv Frich Flydal (E24)
Juryens begrunnelse for «065- politiets ukjente kode»:
Når en drapstiltalts historie rulles opp, sitter ofte offentligheten igjen med inntrykk av at dette var en varslet katastrofe. Nå har TV 2-journalister avdekket at noen av disse katastrofene var nettopp varslet.
Personer som var ansett utilregnelige, som hadde begått mange alvorlige forbrytelser og som også var i stand til å drepe, var på frifot. Uten tilsyn. Svært alvorlige forbrytelser var henlagt uten konsekvenser for lovbryteren.
Gjennom nitid, kreativt og omfattende grave- og kildearbeid ble det avdekket at politiet hadde en egen kode når saker ble henlagt der det hadde vært tvil om gjerningspersonens tilregnelighet. Kode 065.
Det journalistiske arbeidet tok utgangspunkt i en aktuell nyhetssak, men førte til en grundig gjennomgang av en rekke saker. Arbeidet var siden preget av jakt på detaljer, stor tålmodighet og hadde høyt presisjonsnivå. Så detaljert var arbeidet at resultatet ble langt mer presist enn tallene Kripos selv satt på, blant annet fordi journalistene fant opp en egen metode for innsyn, en metode de kalte “smartinnsyn”. En metode som kan og bør kopieres av andre framover.
Journalistene møtte motstand på flere hold. For eksempel ble publiseringer forsøkt stoppet av leger i forbindelse med kontakten med den drapsdømte i den såkalte Sigrid-saken. Her fikk også vi for første gang innsyn i vurderingene som ble gjort da domfelte selv kunne skrive seg ut etter en tvangsinnleggelse få måneder før drapet.
Riksadvokatembetet har hittil bare bidratt til generelle kommentarer til opprullingen.
Gjennom den avslørende journalistikken ble det også påvist at politiets arbeid med drapssakene bare i begrenset grad er evaluert.
Arbeidet var svært krevende også på den etiske siden, både fordi det handlet om kontakten med drapsdømte med alvorlige diagnoser, deres pårørende og ikke minst de pårørende til drapsofrene.
Vi vet nå at bare tre politidistrikt har egne personer som følger opp personer med psykisk syke lovbrytere. Vi vet at rettssaker og dommer ikke avdekker viktige deler av forhistorien i drapssaker og vi har fått innsyn i utilstrekkelighet og ressursmangel i helsevesenet. Men først og fremst har vi fått avdekket et svært alvorlig rettssikkerhetsproblem politi og påtalemyndighet ikke har klart å få oversikt over på egen hånd. Nå har de fått meget god hjelp.
Juryen gratulerer Kenneth Fossheim, Ingvild Fjelltveit, Magnus Braaten og TV 2 med Skup-diplom 2023!
Juryens begrunnelse for Milliardæren:
Det å ettergå investorer og eiendomsmagnater er ikke noe nytt i norsk undersøkende journalistikk. Ofte har journalistikken hatt sitt utspring i miljøene i hovedstadsgatene rundt Aker Brygge, hvor redaksjoner har fulgt pengeflyt, investeringer og maktnettverk. Men det finnes milliardærer og eiendomsinvestorer som er verdt en granskning i andre deler av landet også.
Adresseavisen har satt den mediesky milliardæren Francis Hay under lupen, og har gjennom en serie artikler avslørt hvordan polske og norske arbeidere over mange år er blitt utnyttet av milliardærens konsern i Trøndelag – rett foran øynene på kommunepolitikere, tilsynsmyndigheter og politi.
Journalistene har på forbilledlig vis klart å kombinere dokumentasjon av pengestrømmer, regelbrudd og ulovlig selskapsdrift med de oppsiktsvekkende og hjerteskjærende historiene fra arbeidere som har jobbet døgnet rundt for å bidra bidratt til Hays formuesvekst, uten skikkelig lønn, boforhold eller rettigheter.
Journalistene har brukt store deler av den journalistiske verktøykassen i sin granskning. De har jobbet kreativt, systematisk og grundig ved å kombinere egenobservasjon, muntlige og skriftlige kilder – ofte med sterk motstand.
Graveteamet har måttet trekke forliksrådet for retten for å få innsyn, og de har opplevd at en sentral kilde dør midt i researchperioden. De har møtt på uforklarlige barrierer hos Arbeidstilsynet, klart å skaffe seg innsyn i henlagte straffesaker – og ikke minst brukt mye tid på å jobbe seg rundt de språklige og kulturelle barrierene for å skape tillit og god dialog med de polske arbeiderne, som de fortjenestefullt klarer å få i tale.
Teamet i Adressa har fortjenstfullt satt søkelyset på en del av den norske virkeligheten hvor fyndord som «vekst», «utvikling» og «nyskaping», også kan bety utnyttelse, lovbrudd og undergraving av velferdssamfunnet.
Journalistikken har satt dagsorden, og engasjert byens befolkning i diskusjonen rundt næringsutvikling. Flere offentlige etater har innført strakstiltak. Trondheim kommune har endret politikk og retningslinjer for pengebruken sin.
De polske arbeiderne har måttet returnere til hjemlandet sitt uten oppsparte midler, uten pensjonsrettigheter, etter å ha bodd og sovet på byggeplasser i Trondheim. Francis Hay har tatt med seg formuen og flyttet til Sveits.
Juryen gratulerer Margrete Konstad, Sissel Lynum, Espen Rasmussen, Rune Petter Ness, Lajla Ellingsen og Adresseavisen med SKUP-diplom 2023 for prosjektet «Milliardæren».
Juryens begrunnelse for Laksegriseriet:
Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks. Mye journalistikk er gjort på laksebransjen, men lite på selve opphavet til det norske lakseeventyret: Smolten eller settefisken. I bassenger på land, gjerne innerst i fjorder og med tilgang på ferskvann, vokser settefisken seg større før den fraktes til salt sjø.
Dagens Næringsliv har dykket ned i fjordene og dokumentert at rester av fiskefôr, avføring og slam strømmer ut fra settefiskanlegg langs kysten. DN har vist at rensekravene varierer mellom fylkene og at kontrollen av anleggene er mangelfull. Hvert tredje settefiskanlegg er ikke sjekket av forurensningsmyndighetene. Og ved nesten alle de kontrollerte anleggene følges ikke forurensningsloven og utslippstillatelsen, viser DNs journalistikk. I Norges største oppdrettsfylke, Vestland, er forskere bekymret for tilstanden i Hardangerfjorden.
DN tar i bruk original og variert metode. Dykking som metode dokumenterer det vi ellers ikke ville sett. Gjennom stillbilder og levende bilder fra DNs fotojournalist ser vi at avfall fra settefiskanlegg griser til havbunn og sjøvann langs kysten. Et nettverk av fridykkere ble gode kilder i arbeidet.
Innsynsarbeidet er stort, og DN bygger sin egen database over settefiskanlegg som gjorde det mulig å granske miljømyndighetenes tilsyn med bransjen. Kildearbeidet er omfattende. Spesielt vanskelig er det å få fagfolk og forskere i tale.
Regjeringen og Miljødirektoratet har varslet en landsomfattende tilsynsaksjon mot norske settefiskanlegg i år. I Vestland er nye søknader om økt produksjon og utvidelse av oppdrettsanlegg satt på vent.
Juryen gratulerer Aleksander Nordahl, Line Dugstad, Jonas Blich Bakken, Ola Magnussen Rydje og Dagens Næringsliv med Skup-diplom 2023!
Juryens begrunnelse for Aksjeskandalene i norsk politikk:
Det skulle noen sommervikarer til for å knekke opp et sakskompleks mange hadde forsøkt å få hull på tidligere. Kartleggingen av stortingsrepresentanters og regjeringsmedlemmers aksjeporteføljer og reglene knyttet til dette, var et arbeid som begynte i juni. I juli fikk arbeidet sitt første gjennombrudd da Ola Borten Moe ble konfrontert med, og erkjente, inhabilitet i forbindelse med kjøp av aksjer i Kongsberg Gruppen. Dagen etter konfrontasjonen med E24s reportere, valgte han å trekke seg som statsråd. Dette ble bare starten på det som i ukene og månedene som fulgte viste seg å være en omfattende politikerskandale:
Fire dager før Erna Solberg tiltrådte som statsminister i oktober 2013, sendte ekspedisjonssjef Heidi Heggenes et notat til Sindre Finnes hvor hun skriver:
«Det er noen utfordringer som må håndteres.»
Men ekspedisjonssjefen la aldri eposten i arkivet. Istedenfor la hun dokumentet i et internt papirarkiv, og slik skjulte Norges absolutte toppbyråkrater hvordan statsministerens ektemann gjennom ti år tradet med aksjer og finansielle instrumenter.
I årene imellom manglet det ikke på journalister som ba om innsyn hos Statsministerens kontor og Finnes reagerte slik:
«NRK har de siste dagene vist urovekkende interesse for mitt eierskap til aksjer.»
«Dagbladet spør og graver om mitt eierskap til aksjer.»
Men det er lett å komme rundt en åpenhetslov som bare gir et tidsbilde av hvilke aksjer du eier på en gitt dag.
«Det gjør vondt for meg å være så hard mot Sindre», sa Erna Solberg fire dager etter kommunevalget i høst. Til kontrollkomiteen sa hun at hun som statsminister hadde vært inhabil i flere saker, i et omfang som gjorde det til en «nesten uoverkommelig oppgave» å vurdere.
Ved å stille de riktige spørsmålene - etter hvert i sterk konkurranse fra de andre store mediehusene - rullet E24 opp en av norsk politikks største skandaler. Norges statsminister gjennom åtte år hadde vært inhabil i «uoverkommelig» mange saker. To statsråder måtte gå som følge av inhabilitet rundt egen eller ektefelles aksjehandel.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité opprettet tidlig kontrollsak og gjennomførte høring om habilitetssakene. Stortinget har seinere sluttet seg til komiteens innstilling om kraftig kritikk til en rekke politikere. Regjeringen har strammet inn reglene i Håndbok for politisk ledelse og Stortinget har vedtatt endringer i reglene for rapportering av aksjehandel. Norsk Industri har strammet inn reglene for ansattes aksjehandel og næringsministeren har iverksatt et arbeid for å skape mer åpenhet om aksjeeierskap.
Juryen gratulerer Jonatan Ree Nolet, Balder Haarklou Jensen, Jørgen Indrøy Strømsnes, Gustav JohanLindbäck, Ragnhild Vartdal, Pål Solheimsnes, Nora Rydne, Erik Tangen, Hans Jørgen Ro, Eiliv Frich Flydal og E24 med Skup-diplom 2023.
