Det er VG-journalistene Eiliv Frich Flydal og Therese Ridarsom vinner prisen for 2025/2026.
– Vi er veldig stolte. Prosjektet her viser, i likhet med «Kloakkavsløringen» til Adressa, at vi som mediehus må ta oss tid til å samle inn data og krefter for å analysere sakene skikkelig. Det være seg utslipp i fjordene eller avskiltede leger som får fortsette å behandle pasienter, sier Flydal etter å ha mottatt prisen.
I tillegg til VGs pris, gikk årets ene diplom til nettopp Adresseavisen for prosjektet «Kloakkavsløringen».
Ti bidrag var sendt inn til Data-SKUP-prisen i år. Juryen har vært ledet av Helena Bengtsson, med Trine Smistrup og Kåre Henriksen.
Tidligere på dagen fikk også Jan Gunnar Furuly i Aftenposten John Bones' minnepris for sitt arbeid for internasjonalt samarbeid om gravejournalistikk.
– Data-SKUP-prisen skal ikke bare hedre god journalistikk, men også bidra til at metodene bak blir delt. Når vinnerne viser hvordan de har jobbet, kan flere redaksjoner lære, bygge videre og utvikle sin egen datajournalistikk. Gratulerer til VG, Adresseavisen og Jan Gunnar Furuly, og takk til alle som deler metodene sine med resten av oss. Jeg håper dette inspirerer flere til å dele, sier Nina Selbo Torset, styreleder i SKUP.
Bygde systemet som ikke fantes
Utgangspunktet for VG-prosjektet «Grenseløse leger» var et enkelt spørsmål: Hva skjer når en lege mister autorisasjonen i ett land – og bare flytter til et annet?
Svaret fantes ikke i noe register. Derfor bygde VG det selv. Sammen med OCCRP, The Times og rundt hundre reportere fra omtrent 50 land samlet journalistene inn over 2,5 millioner linjer med data om legers autorisasjoner, dommer og pasienthistorier. Dataene ble vasket, standardisert, translitterert og koblet på tvers av land og alfabeter, før treffene ble kontrollert manuelt mot originaldokumenter.
Det ga rundt 2000 mulige saker, 60 av dem norske
– Fremragende journalistikk krever iblant å bygge systemene myndighetene burde hatt, men mangler, skriver juryen i begrunnelsen.
Juryen trekker fram at journalistene programmerte verktøy som automatisk hentet ut data fra ulike land, og brukte kode til å analysere hundrevis av varslingsdokumenter. Slik kunne de dokumentere at myndighetene i over halvparten av Europas land aldri åpnet de mest alvorlige varslene om leger.
Konsekvensene har vært betydelige. I Norge har flere titalls leger og helsearbeidere mistet autorisasjonen, og saken har utløst strakstiltak helt til topps i EU-systemet.
Les metoderapporten «Grenseløse leger» her, og de øvrige metoderapportene her.
